Den japanske teknologigiganten SoftBank Group sa tirsdag at de solgte alle Nvidia-aksjene for 5,83 milliarder dollar forrige måned. Salget faller sammen med et enormt hopp i fortjeneste, som nesten tredoblet seg i første halvår, drevet av firmaets innsats på AI-leder OpenAI.

SoftBank omdisponerer nå kapitalen sin for å finansiere massive AI-infrastruktursatsinger, inkludert det ambisiøse Stargate-prosjektet. Dette store strategiske skiftet utdyper selskapets rolle i det globale våpenkappløpet for AI-databehandling, selv når markedsomfattende utgifter til teknologien gir næring til økende bekymringer for en investeringsboble.

A Profitable Pivot: Cashing in on Nvidia to Double Down on AI

At cashing out of its AI is a clearing out of the AI’s greatest statements. Selskapet bekreftet at det solgte hele Nvidia-andelen i oktober, og utnyttet brikkeprodusentens historiske aksjeoppgang. Dette grepet bidro til en storslått resultatrapport.

Bak resultattallene ligger et grunnleggende skifte i Masayoshi Sons investeringsfilosofi. SoftBanks nettofortjeneste for andre kvartal ble mer enn doblet til 2,5 billioner yen (16,6 milliarder dollar), en gevinst som først og fremst tilskrives den økende verdsettelsen av eierandelene i dens beholdning i ChatGPT, rapportert til . 500 milliarder dollar under et aksjesalg i oktober, noe som understreker de enorme papirgevinstene som driver SoftBanks strategi. Etter år med en spredt tilnærming gjennom Vision Funds, fokuserer Son nå selskapets ressurser på en overbevist innsats på AIs fremtid.

Denne strategien innebærer å bygge et omfattende AI-økosystem, fra brikkeprodusenter til datasentre. I august skjøt SoftBank 2 milliarder dollar inn i et slitende Intel for å støtte gjenopprettingen av amerikansk halvlederproduksjon.

For å skaffe ytterligere kapital søker selskapet også etter et lån på 5 milliarder dollar, ved å bruke sine svært verdifulle aksjer i brikkedesigner Arm som sikkerhet for å utdype OpenAI-investeringen.

SoftBanks økonomiske manøvrer er utformet for å finansiere dens sentrale rolle i våpenkappløpet for AI-infrastruktur. En betydelig del av kapitalen er rettet mot Project Stargate, et kolossalt partnerskap med OpenAI, Oracle og NVIDIA for å bygge en flåte av avanserte AI-datasentre over hele USA.

Masayoshi Son har utformet initiativet som en kjernedel av selskapets strategi, og sier: «Stargate utnytter SoftBanks innovative energikompetanse for å levere den innovative energikompetansen til SoftBank. AI’s future.”

Etter en trøblete start, ble prosjektet startet på nytt og utvidet i september med en planlagt investering på over 400 milliarder dollar, som til slutt kan nå en forbløffende $1 billion.

Satsingen er underbygget av massive, sammenlåsende avtaler, inkludert en historisk $300 milliarder Oracle-avtale mellom OpenAI og cloud. NVIDIA har også blitt en nøkkelpartner, med planer om å distribuere 10 gigawatt for å drive AI.

Denne massive utbyggingen er en direkte respons på bevegelser fra rivaler med dype lommer. Meta har lovet å bruke «hundrevis av milliarder» på sine egne datasentre, mens Google også fortsetter å investere milliarder i sin egen AI-infrastruktur.

Konkurransepresset har skapt det noen innsidere kaller et «AI Prisoner’s Dilemma», der den oppfattede risikoen for å bli etterlatt oppveier faren for overforbruk.

Meta-sjef Mark Zuckerberg erkjente den høye innsatsen: «Hvis vi ender opp med å gå glipp av et par hundre milliarder dollar, vil jeg selvsagt tro at disse svært uheldige dollarene er uheldige. Jeg vil si at jeg faktisk tror risikoen er høyere på den andre siden.”

Echoes of a Bubble: Navigating the Trillion-Dollar Capex Boom

For markedsobservatører fremkaller selve omfanget av denne utgiftsrunden sterke paralleller til tidligere teknologiledede investeringsboomer som endte dårlig for investorer.

teknologigiganter, som nå nærmer seg 400 milliarder dollar årlig, har blitt den primære driveren for USAs BNP-vekst. Selv om dette har styrket økonomien, maskerer det også svakheter i andre sektorer og vekker alarmer om en uholdbar investeringsboble.

Historien gir et nøkternt perspektiv. Analytikere peker på jernbaneutvidelsen fra 1800-tallet, der en spekulativ feber førte til massiv overbygging, som kulminerte i en finansiell panikk som satte hundrevis av selskaper konkurs.

En nyere advarende historie er telekomboblen på slutten av 1990-tallet. I påvente av eksplosiv internettvekst brukte bedrifter over 500 milliarder dollar på å legge anslagsvis 80 millioner miles med fiberoptisk kabel.

Med så mye som 85 % av den ubrukt, førte den resulterende kapasitetsoverfloden til at båndbreddeprisene stupte med 90 %, og knuste infrastrukturbyggerne. Et kraftig salg av AI-relaterte aksjer i begynnelsen av november fjernet milliarder fra selskapsvurderinger, og SoftBank selv tapte etter sigende nesten 50 milliarder dollar i markedsverdi på bare én uke.

Retningen har forsterket advarslene fra finansledere om skummende verdivurderinger og sirkulære finansieringsordninger. Det fremhever også risikoen ved Big Techs omdreiningspunkt fra svært lønnsomme, aktivalette forretningsmodeller til kapitalintensive, aktiva-tunge operasjoner som minner om forsyningssektoren.

Denne spenningen mellom revolusjonerende potensial og finansiell virkelighet definerer det nåværende øyeblikket, og lar investorer lure på om de finansierer det neste store teknologiske spranget til et støtende teknologisk sprang eller bare et støtende teknologisk sprang.

Categories: IT Info