FBI jobber for å identifisere de anonyme operatørene av Archive.today, en populær, men kontroversiell nettarkiveringstjeneste. I en stevning datert 30. oktober beordret byrået den kanadiske registraren Tucows til å oppgi alle identifiserende data om nettstedets eier for en føderal kriminell etterforskning.
Kravet dekker navn, adresser og betalingsinformasjon, som beskrevet i stevningsdokumentet. Nettstedets operatører brøt en årelang stillhet og la ut stevningen på X med det enkle ordet «Canary», en kodet advarsel om en trussel.
Den rettslige handlingen blir ofte brukt av en ny tjeneste. og ta vare på innhold mot en nettstedeiers ønsker.
FBI krever fullstendig avsløring av Archive.today Operator
I et betydelig trekk har føderale investorer stilt krav om anonymitet på nettet. registrar Tucows overgir all informasjon relatert til kunden bak Archive.today og dens ulike speil som Archive.is.
Stevningen krever avsløring av en omfattende liste over personopplysninger, inkludert kundens navn, tjeneste-og faktureringsadresser, betalingsmåter, telefonoppføringer og IP-adresser.
DENNE STEVNINGEN RELASJER TIL EN FEDERAL KRIMINELL ETTERFORSKNING SOM UTFØRES AV FBI.”
Stevning archive.is
Tucows har frist til 29. november på å etterkomme dette. Archive.todays operatører så ut til å bekrefte stevningens eksistens selv. Etter et års stillhet på sin offisielle X-konto, la de ut en kryptisk melding som bare inneholdt ordet «Canary» og en lenke til det juridiske dokumentet.
Dette er en klar referanse til en warrant canary, en metode som tjenester bruker for indirekte overvåking av brukere. Ved å legge det ut, signaliserer operatørene at de har mottatt et juridisk krav de kan bli forbudt å diskutere direkte.
Et kontroversielt hjørne av Internett
Archive.today har fungert siden 2012 og har skåret ut en unik og omstridt nisje innen nettbevaring.
Den lar alle brukere lage en permanent nettside. I 2021 hadde tjenesten allerede spart omtrent 500 millioner sider. Dens motstandskraft skyldes delvis bruken av en rekke domenespeil, noe som gjør den vanskelig å stenge.
Dens beryktethet stammer fra to nøkkelaspekter. For det første brukes den ofte til å omgå betalingsmurer på nyhetssider, og plasserer den i samme juridiske trådkors som tjenester som 12ft.io. For det andre, i motsetning til Internet Archives Wayback Machine, respekterer Archive.today eksplisitt ikke «robots.txt»-protokollen, som lar nettstedeiere velge bort arkivering.
Ved å ignorere disse forespørslene, fungerer Archive.today som en «geriljaarkivar», og bevarer innhold som eiere måtte ønske å endre eller slette. Mens den feires av noen forskere, setter denne politikken den i direkte opposisjon til mange utgivere. Dens holdning har ført til at den har blitt blokkert i flere land, inkludert Australia og Russland.
The Long-Running Mystery of Who’s in Charge
Spekulasjonene om nettstedets operatører har vedvart i årevis, drevet av driftshemmeligheter. FBIs stevning retter seg direkte mot denne anonymiteten, som har vært avgjørende for nettstedets overlevelse. Tidligere undersøkelser har gitt motstridende ledetråder om hvem som står bak tjenesten.
En analyse fra 2023 antydet at operatørene kunne være basert i Russland, og pekte på tekniske bevis som bruk av et botnett. En annen privat etterforskning i 2024 avviste imidlertid dette, og utpekte i stedet en programvareutvikler i New York som den sannsynlige operatøren.
Den opprinnelige domeneregistreringen ble koblet til en”Denis Petrov”i Praha, et navn som er ansett som et pseudonym.
Det juridiske presset fra FBI markerer den mest betydelige trusselen til dags dato mot den anonyme funntjenestens anonymitet. Konfrontasjonen fremhever den økende spenningen mellom rettshåndhevelse og anonyme tjenester i det digitale økosystemet.
Fra denne rapporten har verken Tucows eller FBI gitt en offentlig kommentar. Resultatet kan danne presedens for hvordan registrarer håndterer myndighetenes krav om data om klienter i juridiske gråsoner.
