En massiv utgiftsboom på AI-infrastruktur fra USAs største teknologifirmaer støtter nå hele den amerikanske økonomien. Rapporter fra oktober 2025 viser at disse utgiftene, som nærmer seg 400 milliarder dollar i året, er ansvarlige for nesten all nylig BNP-vekst.
Dette”AI-våpenkappløpet”tvinger selskaper til å strømme milliarder inn i datasentre, et grep som historisk sett er knyttet til dårlig investoravkastning. En slik strategi vekker alarmer blant analytikere, som ser paralleller til tidligere teknologibobler. Et kjernespørsmål gjenstår: vil denne historiske investeringen føre til reell fortjeneste, eller skaper den en boble som er bestemt til å briste?
An Economy on Stilts: The AI Arms Race and the $400 Billion Bet
Drivnet av løftet om eksponentielle «skaleringslover», har kapitalkostnadene skutt i været. En analyse fra J.P. Morgan viste i slutten av oktober at 20AI5 bidro med 1,1 % til BNP-veksten i første halvår.
Nøkkelhyperskalere som Meta, Microsoft og Google er anslått å bruke til sammen 342 milliarder dollar 2025 alene.
Slike konsentrerte utgifter maskerer svakheter andre steder i økonomien. I følge Lisa Shallet, Chief Investment Officer i Morgan Stanley Wealth Management,”har hyperscaler capex på datasenter og relaterte elementer firedoblet seg og nærmer seg 400 milliarder dollar årlig.”
Det har ført til skarpe kommentarer, med skribent Rusty Foster som spøker med at”…’økonomien vår kan bare være tre AI-datasentre i en grøft”
. Prisoner’s Dilemma,”der utgifter blir et spørsmål om å overleve. Tekniske ledere føler at de ikke har noe annet valg enn å investere, i frykt for at passivitet er en større risiko enn overforbruk.
OpenAI-president Greg Brockman sa rett ut:”…’Jeg er langt mer bekymret for at vi mislykkes på grunn av for lite data enn for mye.”være grunnlaget for økonomien til fremtiden…'”
Kilde: Sparkline Capital
Echoes of Bubbles Past: From Railroads to the Dot-Com Bust
Historien gir et nøkternt perspektiv på slike teknologiledede investeringsboomer. En ny rapport fra Sparkline Capital hevder at det nåværende vanviddet gjenspeiler tidligere kapitalsykluser som endte dårlig for investorer.
Analysen presenterer disse utbyggingene som”lærebokeksempler på syklusen,”en teori der den første spenningen rundt en ny teknologi gir næring til massive investeringer. Etter hvert som aksjekursene stiger, strømmer mer kapital inn, inntil tilbudet av den nye infrastrukturen langt overgår den faktiske etterspørselen.
Resultatet er en smertefull byst preget av kraterpriser, overkapasitet og bedriftskonkurser.
Den amerikanske jernbaneekspansjonen fra 1800-tallet fungerer som en kraftig, om enn fjern, parallell. Etter borgerkrigen førte en spekulativ feber til at det ble lagt over 33 000 miles med spor mellom 1868 og 1873 alene.
Mens jernbanene unektelig var transformative for økonomien, var det økonomiske resultatet for utbyggerne deres katastrofalt. Bommen kulminerte i panikken i 1873, som satte hundrevis av jernbaneselskaper konkurs og kastet nasjonen inn i en langvarig depresjon.
Som Sparkline-rapporten fremhever, fanget investorene som finansierte utbyggingen bare en liten brøkdel av den enorme økonomiske verdien jernbanen til slutt skapte og er relevant for telekommunikasjon
boble av slutten av 1990-tallet. I påvente av eksplosiv internettvekst brukte selskaper som Global Crossing og AT&T over 500 milliarder dollar på å legge anslagsvis 80 millioner miles med fiberoptisk kabel.
Anslagene deres viste seg å være overoptimistiske. Med så mye som 85 % av den nye fiberen ubrukt, førte den resulterende kapasitetsoverfloden til at kostnadene for båndbredde falt med 90 %. Selv om dette effektivt subsidierte fremveksten av en ny generasjon av internettgiganter som Netflix, var det ødeleggende for infrastrukturbyggerne.
Nasdaq telecom-aksjeindeksen kollapset med svimlende 92 %, og selv 25 år senere har den ikke klart å komme seg.
Utover disse minneverdige økonomiske dataene, er mønsteret forsterket av tiårene. Sparkline-analysen peker på et mye studert fenomen kjent som «asset-growth anomali», som viser at selskaper som aggressivt utvider sine balanser historisk sett har underprestert sine mer konservative jevnaldrende med en betydelig margin.
De samme dataene viser at bedrifter som raskt øker kapitalutgifter også har en tendens til å levere svakere aksjeavkastning. Denne konsekvente underytelsen antyder at markeder ofte belønner løftet om dristige investeringer på kort sikt, bare for at investorer skal bli straffet senere når investeringen ikke gir tilstrekkelig avkastning.
Big Techs trillion-dollar-pivot fra eiendel-lett til eiendel-tung
En farlig er strategisk av 7. AI våpenkappløp. Disse teknologigigantene bygget sin dominans på svært lønnsomme, ressurslette forretningsmodeller som krevde lite fysisk kapital. Nå forvandler de seg til aktiva-tunge bedrifter, med kapitalintensitet som nærmer seg energisektorens.
Denne overgangen innebærer en enorm risiko. Eiendelstunge virksomheter genererer historisk lavere avkastning på investert kapital og møter hardere konkurranse. Skiftet påvirker allerede deres grunnleggende forhold, ettersom massive investeringer eroderer den frie kontantstrømmen som en gang gjorde disse selskapene til Wall Street-kjæresten.
Finansielle belastninger er allerede i ferd med å bli synlige, med en fersk rapport som avslører at Oracles AI-skyenhet står overfor tynne fortjenestemarginer på grunn av de høye kostnadene ved Nvidia-brikker, som sender aksjene til at aksjer faller rundt,
omkring finanspartnere vokser.
i prosjekter bare for å bli betalt tilbake gjennom maskinvaresalg, noe som skaper en illusjon av etterspørsel.
Amazon-gründer Jeff Bezos har angivelig kalt situasjonen en”…’industriell boble.””Meta-sjef Mark Zuckerberg erkjente risikoen og sa:”…’Hvis vi ender opp med å bruke et par hundre milliarder dollar feil, tror jeg at det er veldig uheldig, men jeg vil faktisk si det veldig uheldig. tror risikoen er høyere på den andre siden.'”
A Value Investor’s Playbook for Surviving the Hype Cycle
For investorer som navigerer i dette skummende markedet, er den sentrale lærdommen fra tidligere sykluser å skille mellom revolusjonerende teknologi og lønnsom investering.
The Sparkline-based play beneficiaries. to forskjellige leire: «AI-infrastruktur»-leverandører og «AI-tidlige brukere».
AI-infrastrukturfirmaer er de som bygger revolusjonens «picks and shovels» – brikkeprodusentene, skyleverandørene og datasenteroperatørene. De tar den mest direkte økonomiske risikoen, med skyhøye verdivurderinger og massive kapitalkrav. Selv om de er de mest åpenbare skuespillene, tyder historien på at de også er de mest sårbare i en nedgangsperiode.
I motsetning til dette er «AI early adopters» de skjulte vinnerne. Dette er selskaper på tvers av ulike sektorer som finans, helsevesen og produksjon som integrerer AI for å forbedre driften.
Dette inkluderer ikke bare digitale innfødte, men også etablerte ledere i eldre sektorer, som Caterpillar, Walmart og JPMorgan, som utnytter AI for å skape et konkurransefortrinn. De drar nytte av den nye teknologien, ofte til en lavere kostnad ettersom infrastrukturleverandører konkurrerer på pris, uten å bære investeringsbyrden på billioner dollar.
Som med internett, antyder håndboken at den største langsiktige verdien ikke kan tilfalle infrastrukturbyggerne, men til kundene som tar den infrastrukturen til produktiv bruk. Denne gruppen tilbyr investorer bredere diversifisering og eksponering mot selskaper med mer attraktive verdivurderinger og lavere kapitalbehov.
