En massiv utgiftsboom på AI-datasentre støtter nesten på egen hånd den amerikanske økonomien, og driver 92 % av BNP-veksten i første halvår av 2025. I følge en imponerende analyse av Harvard-økonomen Jason Furman, ville økonomien ha flatlinet med bare 0,1 % vekst uten denne investeringen.
våpenkappløp”blant teknologigiganter som OpenAI og Meta, som strømmer hundrevis av milliarder inn i ny infrastruktur. Selv om disse utgiftene driver nasjonens økonomiske ekspansjon, vekker det også bekymring for en uholdbar boble som maskerer svakhet andre steder.
Investering i informasjonsbehandlingsutstyr og programvare utgjør 4 % av BNP.
Men det var ansvarlig for 92 % av BNP-veksten i første halvår av dette året.
BNP eksklusive disse kategoriene vokste med 0,1 % årlig rate i H1. pic.twitter.com/7p1eAI1aAa
— Jason Furman (@jasonfurman) 27. september 2025
Størrelsen på investeringen er svimlende. I følge Morgan Stanley Wealth Management nærmer de årlige kapitalutgifter av”hyperskalere”på datasentre $400 milliarder.
Som Lisa Shallet, selskapets Chief Investment Officer, bemerket,”i de siste årene har hyperscaler capex på datasenter og relaterte elementer økt fire ganger og nærmer seg 400 milliarder dollar årlig.”
Situasjonen har fått noen til å gi beskjed om at økonomiens tilsynelatende styrke er en illusjon. Som skribent Rusty Foster of Today in Tabs spøkte, kan AI-økonomien vår bare være tre sentreres i en trenchcoat.”Dataene viser at dette ikke er langt fra sannheten.
Det store AI Compute Arms Race
Denne kapitalintensive krigen er drevet av det industriledere kaller et eskalerende AI Compute Arms Race.
Etterspørselen etter prosessorkraft for å trene og drive neste generasjons modeller, har overgått en defensiv leverandør og defensivt. tur hvor tilgang til store, kraftige datasentre har blitt, som analytikere bemerker, en eksistensiell nødvendighet.
OpenAI, en sentral aktør, har vært vokal om denne utfordringen. Administrerende direktør Sam Altman har gjentatte ganger hevdet at «datamaskininfrastruktur vil være grunnlaget for fremtidens økonomi…», og utformet utbyggingen som et grunnleggende imperativ.
Bedriftens ledelse ser på å sikre databehandling ikke som et valg, men som en kjernedel av overlevelsesstrategien. Denne tankegangen er drevet av en frykt for å falle på etterskudd. Som OpenAI-president Greg Brockman rett ut sa: «Jeg er langt mer bekymret for at vi mislykkes på grunn av for lite databehandling enn for mye.»
Denne følelsen forklarer det haster bak selskapets kostbare strategi for flere nettskyer og flere leverandører, utformet for å unngå flaskehalser og avhengighet av en enkelt partner.
Infrastrukturen deres er enorm. Elon Musk, som kjempet for å ta igjen sin egen xAI-satsing, bemerket at når eksisterende leverandører siterte 18-til 24-måneders tidslinjer,”betyr det at tap var en sikkerhet. Det eneste alternativet var å gjøre det selv.”
Stor omfanget av utgiftene er å omforme økonomiske prognoser. OpenAIs planlagte utgifter på rundt 850 milliarder dollar representerer nesten halvparten av den globale AI-infrastrukturøkningen på 2 billioner dollar som nå er anslått av HSBC. Denne store tsunamien er et direkte svar på det OpenAI finansdirektør Sarah Friar kaller en”massiv databehandling.”
Rivalene står ikke stille. Meta har forpliktet seg til å bruke «hundrevis av milliarder» på sine egne gigawatt-skala datasentre, mens Google fortsetter å bruke milliarder på å utvide sin egen AI-infrastruktur for å holde tritt i dette høye teknologiske kappløpet. (15)
A Trillion-Dollar Web of Deals
Kjernen i denne utvidelsen er OpenAIs orkestrering av et nett av massive, sammenlåsende partnerskap, mange sentrert rundt det omstartede Project Stargate.
Dette ambisiøse datasenterinitiativet, designet for å bygge verdens mest struktur, kunne fremme AI. til slutt koster $1 billioner. Stargates reise har imidlertid vært turbulent.
Satsingen ble avduket med enorm fanfare i Det hvite hus i januar 2025, posisjonert som en koalisjon på 500 milliarder dollar inkludert SoftBank, Oracle og UAEs MGX-fond. Ved lanseringen proklamerte SoftBank-formann Masayoshi Son:”Dette er begynnelsen på vår gullalder.”Men den store visjonen kolliderte raskt med virkeligheten.
I løpet av seks måneder avslørte rapporter at prosjektet hadde stoppet opp på grunn av grunnleggende uenighet om plasseringer. Lammelsen var så alvorlig at daværende Oracle-sjef Safra Catz rett ut fortalte investorene: «Stargate er ikke dannet ennå», en motsetning til offisielle uttalelser.
Prosjektet ble restartet på nytt i august 2025. SoftBanks finansdirektør erkjente forsinkelsene, og det dukket opp en håndgripelig vei videre til en maskinvarefabrikk fra Foxcon til en tidligere maskinvarefabrikk fra Foxcon. Nå pågår en utvidelse på pluss 400 milliarder dollar for fem nye amerikanske datasentre.
Denne gjenopplivingen er underbygget av flere kolossale avtaler som danner grunnlaget for OpenAIs strategi for flere leverandører. En historisk 300 milliarder dollar, femårig nettskyavtale med Oracle gir et kritisk grunnlag, og sikrer 4,5 gigawatt kapasitet for Stargate.
For å finansiere sin side av de enorme kapitalutgiftene, søker Oracle å samle inn 15 milliarder dollar fra selskapsobligasjonsmarkedet.
OpenAI inngikk også et landemerkepartnerskap med NVIDIA, skissert i en intensjonsavtale som kunne se at brikkeprodusenten investerer opptil 100 milliarder dollar for å distribuere 10 gigawatt av neste generasjons systemer.
NVIDIA-sjef Jensen Huang utformet avtalen som et kritisk øyeblikk, og sa:”… fremover – distribuerer 10 gigawatt for å drive neste æra av intelligens.”
Sist nylig signerte OpenAI en definitiv multi-milliard dollar avtale med AMD om å distribuere 6 gigawatt av sine GPUer. Avtalen inkluderer en unik warrant som gir OpenAI en potensiell eierandel på 10 % i brikkeprodusenten, som er dypt tilpasset interessene deres.
En industriell boble eller en økonomisk revolusjon?
Stor omfanget av disse utgiftene har reist spørsmål om en potensiell boble. Kritikere peker på en «sirkulær finansiering»-modell, der partnere investerer i prosjekter som kun skal betales tilbake gjennom maskinvaresalg og leasing. Amazon-grunnlegger Jeff Bezos har kalt det en”industriell boble”.
Den økonomiske belastningen viser seg allerede. En fersk rapport avslørte at Oracles AI-skyenhet står overfor tynne fortjenestemarginer, hovedsakelig på grunn av de høye kostnadene for Nvidia-brikker, som får aksjene til å falle. Dette fremhever den enorme risikoen for infrastrukturleverandører.
Til tross for bekymringene, insisterer industriledere på at utbyggingen er et nødvendig svar på den økende etterspørselen. OpenAI CFO Sarah Friar har pekt på den”massive databehandlingskrisen. Det er ikke nok data til å gjøre alle tingene som AI kan gjøre, og derfor må vi komme i gang…,”og hevder at investeringen er avgjørende for å frigjøre AIs potensial.
Andre hevder at dette ikke er en boble, men en fundamental økonomisk endring. OpenAI-sjef Sam Altman har erkjent den offentlige bekymringen over de svimlende kostnadene, men sammenligner den med tidligere teknologiske revolusjoner, og forutsier at den langsiktige verdien vil være “gigantisk for samfunnet”.
Så langt er dette bare et dristig løfte bygget på en høyrisikosatsing som til syvende og sist kan sende verdensøkonomien inn i en global økonomisk krise når den massive AI-bruksdillaen tar slutt.
