Intel står overfor intens granskning etter avsløringer om partnerskapene sine med sanksjonerte kinesiske overvåkningsfirmaer, bare dager etter at Trump-administrasjonen tok et landemerke 8,9 milliarder dollar aksjeandel i selskapet. Avtalen gjør den amerikanske regjeringen til en topp aksjonær i den ikoniske amerikanske chipmakeren.
Imidlertid avdekket en Forbes-rapport tirsdag dokumenter på Intels eget kinesiske nettsted detaljert”i-disph-cooperation”med firms whip thirs thirs thights thights thirs thights thights thirs”målet. Washington tidligere kollisjonskurs mellom industriell politikk og menneskerettighetsprinsipper . src=”https://winbuzzer.com/wp-content/uploads/2016/08/intel-building-logo-flickr-reuse.jpg”>
en Landmark-avtaler Møtes en plaging av August
Intel. Flyttingen representerer et stort politisk skifte, og gjør tilskudd til direkte eierskap for skattebetalere.
President Trump feiret avtalen som en seier for amerikansk produksjon. Han uttalte:”Dette er mye for Amerika, og også mye for Intel. Å bygge ledende halvledere og chips… er grunnleggende for vår nasjons fremtid.”Dette følelsen ble gjentatt av handelssekretær Howard Lutnick, som innrammet avtalen som en ny doktrine for offentlige investeringer i halvlederindustrien.
Lutnick klargjorde regjeringens passive rolle, og forklarte:”Det er ikke styring, vi bare konverterer hva som var et tilskudd under Biden til rettigheten til Trump-administrasjonen, for det amerikanske mennesket. Målet var å sikre at skattebetalerne kunne dele i potensiell oppside fra de offentlige midlene som er ment å gjenopplive Amerikas sliter med chipgiganten. Men de siste avsløringene kompliserer den fortellingen betydelig.
partnere i overvåkningsteknologi
Kjernen i kontroversen ligger i Intels dype, dokumenterte bånd til kinesiske firmaer som er sanksjonert av USA. href=”https://www.intel.cn/content/dam/www/public/cn/zh/documents/case-studies/intel-power-hameracvision-create-deep-eyes/global-veideo-camera-lin.pd”mål=”_-global-Video-Camera-line-line.pdf”.
Disse kameraene drives av Intels Movidius Vision Processing Units (VPUer), noe som muliggjør avansert, sanntidsanalyse. En hikvision-direktør berømmet partnerskapet og sa:”Denne typen samarbeid og syklisk innovasjon har gjort det mulig for Hikvision å oppnå gledelige resultater i å fremme intelligent videoovervåkning.”Dette indikerer et forhold som er langt dypere enn en enkel leverandør-kun-dynamikk.
Videre identifiserer Intels nettsted et annet sanksjonert firma, Zhejiang Uniview Technologies, som en”Titanium-medlemspartner”. USA la Uniview til sin enhetsliste i slutten av 2024 for å muliggjøre høyteknologisk overvåking rettet mot uyghurs og andre minoritetsgrupper.
Å gå en geopolitisk tightrope
situasjonen setter intel i en uprøvig posisjon, en den synes å være forventet. I en nylig SEC-innlevering advarte selskapet om at den amerikanske regjeringens eierandel kunne utløse tilbakeslag. Innleveringen bemerket:”Det kan være bivirkninger… fra investorer, ansatte, kunder, leverandører, annen virksomhet eller kommersielle partnere, utenlandske myndigheter eller konkurrenter,” en uttalelse som nå vises Prescient . Oddsen med amerikansk utenrikspolitikk og Intels egne uttalte verdier.”Smart City”-løsningene som ble fremmet av Intel og dens partnere, er basert på masseovervåking, ifølge Dakota Cary, en stipendiat ved Atlanterhavssenterets Kina-knutepunkt.
Cary tilbød en sløv vurdering av situasjonen, og forteller Forbes,”med Uniview på en enhet. Dette synet deles av kritikere som stiller spørsmål ved hvordan Intel kan rekonst uttalelse. En talsperson sa at selskapet er forpliktet til alle forskrifter, og at”hvis vi blir klar over troverdig misbruk, handler vi raskt-og begrenser eller stopper virksomheten til vi er sikre på at produktene våre ikke muliggjør misbruk.”Imidlertid stiller den offentlige dokumentasjonen av disse partnerskapene tvil om selskapets due diligence.
Hele krisen utspiller seg på bakgrunn av Intels alvorlige interne uro. Selskapet er midt i en smertefull omstilling under administrerende direktør Lip-Bu Tan, etter å ha skåret nesten 25 000 arbeidsplasser for å bekjempe svimlende økonomiske tap. Regjeringens investering på 8,9 milliarder dollar ble sett på som en kritisk livline.
Nå har Lifeline blitt et geopolitisk ansvar, og binder den amerikanske regjeringens rykte til et selskap hvis forretningsforhold i Kina er under et kraftig og uflatterende nytt søkelys.