Openai og Google har avvist et britisk regjeringsforslag om å etablere et uavhengig organ for å løse copyright-tvister i generativ AI, og hevdet at det ville innføre unødvendig juridisk kompleksitet og true innovasjon. Svarene deres kommer midt i å intensivere global granskning over hvordan AI-selskaper trener sine modeller og en bølge av søksmål fra utgivere, forfattere og kunstnere som krever kompensasjon.
I formelle innleveringer mot den britiske intellektuelle eiendomskontorets konsultasjon om AI og Copyright-rettigheten, motarbeidet begge selskaper opprettelsen av en lovfestet tvisteløsning. Openai la vekt på behovet for å støtte lisensieringsmarkeder, unngå juridisk usikkerhet og gjøre Storbritannia til AI-hovedstaden i Europa . Google gjentok lignende bekymringer for regulatorisk overreaksjon og tok til orde for frivillige tilnærminger.
offentlige kunstnerne, kreativt. deres motstand. Den 25. februar ga mer enn 1000 britiske musikere, inkludert Kate Bush og Damon Albarn, ut et stille protestalbum med tittelen”Er dette hva vi vil?”som svar på regjeringens opt-out-rammeverk. Handlingen var en del av en bredere pushback mot Storbritannias 2023 Hvitbok om AI-regulering , som fremmet en”pro-innovasjon”-strategi over faste lovpålagte forpliktelser.
Paul McCartney ble med i kritikken i januar og advarte den britiske regjeringen om ikke å la kunstig intelligens utnytte musikere. som rapportert om ReutorSt av Reutt Reuts som rapportert om refounty-warns-warns-warns-Uk-er som er rapportert om å være COPYRETS-“Ripper ikke av artister.”
Forlag for Storbritannia har også presset tilbake. I februar lanserte aviser en forsidekampanje under banneret “Gjør det for journalistisk innhold. Mens de motstår Storbritannias tilsyn, har Openai og Google samtidig bedt den amerikanske regjeringen om å anerkjenne opplæringen av AI på opphavsrettsbeskyttet materiale som beskyttet under den rettferdige brukslæren. I deres innleveringer fra mars hevdet begge firmaene at slik tilgang er avgjørende for å opprettholde amerikansk konkurranseevne i AI-forskning. Denne lobbyinnsatsen er del av en koordinert strategi for å sikre juridisk dekning midt i montering av rettssaker.
Det juridiske presset vokser allerede. 28. mars avgjorde en føderal dommer at New York Times’søksmål mot Openai og Microsoft kunne fortsette. Drakten hevder millioner av ganger artikler ble brukt til å trene modeller som ChatGPT og Copilot, og at AI-genererte utganger etterligner originalt arbeid og omdirigerer inntektsgenererende trafikk. Som Times Advokat Ian Crosby uttalte i retten,”Dette handler om å erstatte innholdet, ikke transformere det.”
Openai svarte at modellene ikke gjenskaper fulle artikler og er designet for å generere nytt innhold fra mindre tekstfragmenter kalt tokens. Microsoft trakk sammenligninger med tidligere tvister som involverer teknologier som videospiller og søkemotorer. Ikke desto mindre er domstolens avgjørelse om å la saken komme videre signaler om at juridiske definisjoner av rettferdig bruk i AI-tiden fremdeles er veldig mye i fluks.
Søksmålet har blitt konsolidert med lignende copyright-påstander fra en enkelt sak å bli hørt i MANNAN Federal. Merknader
Legal Pushback er ikke begrenset til USA i Frankrike, tre store forlagsorganisasjoner-Syndicat National de l’édition (SNE), Syndicat National des Auteurs et des Compositeurs (SNAW) og Société over Mettes (SNAW)-SOMETE METTES (SNAW)-Syndicat Nasjonal Biblioteker som Libgen og Z-Library for å trene lama-modellene. Interne dokumenter sitert av Le Monde og gjennomgått i amerikanske rettsinnleveringer viser at Meta-ansatte reiste juridiske bekymringer internt, som ble eskalert til administrerende direktør Mark Zuckerberg. Han autoriserte til slutt bruken av datasettene.
som en ingeniør satte det i et sitat, avslørt i rettsinnlevering, og sa at”å torrent fra en [meta-eid] bedrifts bærbar PC føles ikke riktig.”. Til tross for disse innvendingene, gikk Metas AI-team frem. Ifølge SNE-president Vincent Montagne hadde saksøkerne prøvd å kontakte Meta før de tok rettslige skritt, men fikk ingen svar. De informerte også om EU-kommisjonen om Metas handlinger, og potensielt utløste ytterligere granskning under EUs copyright og AI-lover.
Ny forskning avslørt 26. mars at Meta også kan ha deltatt i omfordelingen av piratkopiert materiale. I følge en analyse ble omtrent 30% av de piratkopierte bøkene som ble lastet ned av Meta lastet opp til BitTorrent-nettverk, og sannsynligvis forlenget tilgjengeligheten. Dette reiser separate juridiske risikoer i henhold til Digital Millennium Copyright Act (DMCA), som forbyr uautorisert omfordeling av opphavsrettsbeskyttede verk.
Flere søksmål, flere jurisdiksjoner
Dessuten Openai, Google og Meta Ota Ota AI er også ansiktet. I februar ble kanadisk AI-oppstart Cohere saksøkt av Condé Nast, McClatchy og andre store utgivere som hevder selskapet brukte proprietært nyhetsinnhold for å trene sin”kommandofamilie”av generative modeller uten autorisasjon.
Klagen som er til å få en teknikk for å få en teknisk levering. Selv om det er effektivt for å forbedre nøyaktigheten, introduserer RAG også nye utfordringer. Saksøkere hevder at denne tilnærmingen muliggjør reproduksjon av beskyttet innhold med minimal transformasjon, undergraver forsvar av rettferdig bruk.
Bare uker senere inngav kanadiske medier inkludert CBC/Radio-Canada og den kanadiske pressen sitt eget søksmål mot Openai, og anklaget det uautorisert bruk av nyhetsinnhold for å trene chatgpt. Saksøkerne søker skader og en rettskjennelse for å blokkere videre bruk av arbeidet sitt.
backchannel-lobbyvirksomhet og det globale sjakkbrettet
Mens offentlige debatter og rettssaler kjemper om regulering, er noen av bransjens mektigste spillere som jobber politiske kanaler bak kulissene. Meta-administrerende direktør Mark Zuckerberg lobbyer Trump-administrasjonen for å gripe inn i en stor FTC-antitrust-sak om selskapets anskaffelser av Instagram og WhatsApp. Samtidig har han fremstilt EU-håndhevingsinnsats-for eksempel en påvente av € 1 milliard bot relatert til Metas annonsemodell for”lønn eller samtykke”-da økonomiske angrep på amerikanske teknologibedrifter.
Trump gjentok den innrammingen i et memorandum i februar, og kalte bøtene”utenlands utpressing.”I mellomtiden ser det ut til at regulatorisk entusiasme i Brussel avtar. EU-kommisjonen har bremset undersøkelser av digitale markeder for å unngå å regjerende handelsvister med den amerikanske regjeringen.
For Storbritannia er veien fremover usikker. På den ene siden er Openai og Google, som tar til orde for lovgivningsmessig tilbakeholdenhet. På den andre er skapere, forlag og musikere som krever nye sikkerhetstiltak. Det foreslåtte tilsynsorganet kan tilby et kompromiss-et nøytralt forum der tvister om AI-treningspraksis kan adresseres uten å ty til rettssaker i full skala. Men foreløpig forblir planen stoppet i politisk limbo, med både juridiske og omdømme innsatser.
